Rygg og rideproblemer er mitt "hjertebarn" og min hovedinteresse. 

Rygg og rideproblemer er oftest multifaktorielle og det gjelder å finne en måte å løse problemene på som både hest og rytter har mest glede av.

Det vi kaller integrert veterinærmedisin, har her sitt definitive innpass. Når diagnosen er stilt, kan jeg med kiropraktiske teknikker, akupunktur samt veiledning om riktig trening hjelpe ekvipasjen med oppnå bedre resultater i treningen og holde hesten fri for overbelastningsskader. 

 

Se spennende artikkel: 

 

Hvorfor er hesten min er skjev !


Equine Laterality eller The Crocked Horse syndrome

 

Fra naturens side er både mennesker og dyr funksjonelt og fysisk litt skjeve – altså ikke helt 100 % symmetriske når vi sammenligner høyre og venstre side av kroppen. Noen av oss er bare desverre mere skjeve/asymmetriske enn andre.

Funksjonell asymmetri viser seg som enten være høyre- eller venstredominant. Hos mennesker er det å være høyrehendt og eller venstrehendt. Noen mennesker er ambidextrous- dvs. kan bruke begge hender like godt.
Selv om man er tydelig dominant til den ene siden kan man trene seg til å bli mye bedre til å bruke den ”svake” siden så man blir mer ambidextrous, men noen har mye vanskeligere for det enn andre. Dette fenomenet er delvis genetisk betinget.
Hos mennesker er asymmetri relativt enkelt å oppdage fordi skjevheten vises tydligere fordi vi går på 2 ben og kan derfor ikke kompensere i like stor grad som hesten kan.


Ønsket om ambidextrouisitet hos hesten er en av grunnmålene vår i trening av hesten . Når hesten er likeutrettet og like sterk og smidig til begge sider er balanse og symmetri oppnådd og hesten er ikke lenger skjev.
Noen hester er altså mer funksjonellt og eller fysisk asymmetriske enn andre. Hos hester hvor asymmetrien ikke er opplagt tydelig, kan det være vanskeligere å oppdage problemet før det har gitt seg utslag i skade og eller trenings- og ridningsproblemer.


Hvor oppstår/kommer det fra?

Noe er genetisk som nevnt. Det er avhengig av koordinasjonsevnen i hestens hjerne.
Fysisk asymmetri kan oppstå allerede ved fødsel. En normal fødsel er overstått på 10 minutter fra hoppen begynner å presse til føllet er ute. Det er noen voldsomme krefter involvert og undersøkelser har vist at prevalensen av føll som får ribbensfrakturer og ribbensubluksasjoner er relativt stor. Bare tenk på de føllene som er store og eller ligger feil, og som må ha hjelp til å komme ut. Disse føllene har ekstra stor risiko for skade ved fødsel, særlig i forparten og thorax som er det bredeste punkt på føllet. I dette området finnes også store nerve plexsus som forsyner og forgrener seg ut igjennom kroppen. Skade på disse medfører automatisk nedsatt funksjon og bevegelse og funksjonell asymmetri - og skjevhet er et faktum.

Når vi nå vet dette er vel det virkelige spørsmål - hvor skjev er hesten egentlig?


Funkjsonsskjevheten hos hesten viser seg tydlig ved ridning på volte eller ved longering. Hesten har tydwlig en volte hvor den er mye lettere å ri, eller en vei på banen hvor den løper bedre gjennom svingen.
Den dominante siden er den sterke siden som bærer mest vekt, og er siden som hesten bruker som støtte. I naturen ser vi dette som at hesten ofte står på den samme måten når den gresser. Det dominante benet står innunder hesten og tar vekten, det andre litt forann.
Undersøkelser viser at ca 7 av 10 hester har høyre som den sterke siden , og 3 av 10 har venstre.

Den sterke siden blir funksjonelt den korte siden fordi musklene er sterke men kortere og mindre elastiske. Den ”svake” siden blir automatisk strukket av den dominante sidens muskler. Ser man en hesten ovenfra vil man se at den har en hul siden – som er den korte siden, og en bulende side som er den svakere siden. Hestens kroppsform ligner litt på formen av en ”banan”.

 


Hesten bærer mer enn 60 % av sin kroppsvekt på forbena, og er dens naturlige foretrukne stilling er å være på forparten for å kunne gresse best mulig.
En høyredominant hest har lettest for å velge venstre galoppen. Da er venstre skulder fri og høyre tar støtten. Her ligger endel av forklaringen for hvorfor noen hester løper bedre på baner hvor retningen passer med deres dominansmønster.
Graden av dominans varierer hos hester akkurat som hos mennesker. Noen hester er ekstremt sidedominert, og disse er typisk de hestene som kan være utrolig vanskelige å trene. Hestene har dårlig balanse på den ”svake ” siden, er stive og lite ettergivne, og har betydlig mer vanskelig å trene opp balansen sammenlignet med hester som er mindrer dominante- altså mere ambidextrouse.

Hva er konsekvensen av utpreget sidedominans- ensidethet?


Når hesten er ensidet vil den automatisk slite mer på denne siden fordi den bruker den mere. Pga øket vektbelastning og slitasje, og vil den også være mer utsatt for skader på den siden sammenlignet med en hest som er mer i balanse.

 

Her ser vi typisk mangel på balanse og styrke. Hesten må kompensere for ikke å falle på volten og stiller seg utad. Resultatet er en hest som "kanter" rundt på volten og trekker ut i longen - større og tørre volte. Legg merke til den skjeve vinkel og skjevtrekket vertikalt igjennom hele hesten. Plusser du på med hastighet og sentrifugalkraften i volten så  blir det ekstra kraftig skjev belastning på forparten og bakparten i loddrett plan, men også det horisontale plan. Vi får det man kaller "shearing motion" i leddene.

Tyngdepunktet hos en hest som er i balanse ligger i midten av hesten.
En hest som viser tydelig høyre- eller venstre forbens dominans vil aldri være symmetrisk i sine bevegelser, og på grunn av det aldri være i balanse.
Den er for svak i utvendig side til å holde seg på sporet, og på grunn av sentrifugalkreftene vil den dens tyngdepunkt trekkes ut til siden. Hesten vil ”falle” ut i utvendig skulder, og ha større problemer med å holde seg på sporet.
Alle strukturer på utvendig forpart og invendig bakpart vil få unødvendig økt shearing-stress og økt risiko for skade ved trening og løp.
En ubalansert/skjev hest løper skjevt, belaster muskler, ligamenter og skjelettet skjevt og er utsatt for større sentrifugalt skjevt trekk. Tilsammen gir dette betydelig høyrer risiko for skade.

 

De første tegn vi kan se på hesten er ulik muskelspenninger.

Den høyre dominante hesten vil typisk alltid være mere spent i høyre forpartsmuskulatur sammenlignet med venstre. Spenningene kan bli til sammenfiltringer i muskulaturen som gjør at muskelen fungerer dårligere og er mindre smidig. Når dette skjer gir det opphav til smerte og hesten forsøker å avlaste. Dette gir økt stress på sener og ligamenter. Til slutt medfører det skade på ledd, leddkapsel, ligamenter, sener og i siste instans skjelettet. En ond spiral er dannet.


Forebyggelse er alltid bedre enn behandling når skaden er der!


Målet du som hesteeier/trener bør ha er å trene hesten så den blir så symmetrisk som mulig i sine bevegelser. Dette gjelder for alle sportsgrener være seg galopp, trav eller dressur.
Styrke og smidigjøre begge sider slik at skader mest mulig kan unngås. Symmetri og balanse følger av hverandre. Det ene kan ikke være uten det andre.


Forebyggende behandling med intergrert veterinærmedisin


Integrert veterinærmedisin betyr at foruten konvensionelle veterinærmedisinske behandling brukes alternative behandlingsmetoder og -teknikker i tillegg. Typisk kiropraktikk og akupunktur sammen med medisinsk undersøkelse, diagnostisering og behandling.
På denne måten kan funskjonelle og medisinske problemer fanges opp og behandles samtidig . En god kombinasjon både for hesten og eier.
Uansett om det er med forebyggesle for øyet eller det er en desidert skade som trenger behandling komplimenterer behandlingsformene hverandre.

Positive effekter som kan nevnes:
1. Økt smertelindring hos hester som er smertepåvirket
2. Mindre kompensasjon og mindre risiko for overbelastningsskader
3. Hurtigere restitusjon
4. Økt prestasjon/ridelighet