Hvorfor er hesten min er skjev !

Equine Laterality eller The Crocked Horse syndrome

Fra naturens side er både mennesker og dyr funksjonelt og fysisk litt skjeve – altså ikke helt 100% symmetriske når vi sammenligner høyre og venstre side av kroppen. Noen av oss er bare dessverre mer skjeve/asymmetriske enn andre.

Funksjonell asymmetri viser seg som enten høyre- eller venstredominant. Hos mennesker er det å være høyrehendt eller venstrehendt. Noen mennesker er ambidextrous, dvs. kan bruke begge hender like godt.

Selv om man er tydlig dominant til en side, kan man trene seg til å bli mye bedre til å bruke den ”svake” siden, så man blir mer ambidextrous, men noen har mye vanskeligere for dette enn andre. Dette fenomenet er delvis genetisk betinget.

Hos mennesker er asymmetri relativt enkelt å oppdage fordi skjevheten vises tydligere sidsen vi går på to ben og derfor ikke kan kompensere i lik grad som hesten kan.

Ønsket om ambidextrouisitet hos hesten er en av grunnmålene våre i  trening av hesten. Når hesten er likeutrettet og slike sterk og smidig til begge sider, er balanse og symmetri oppnådd og hesten er ikke lengre skjev.

Noen hester er altså mer funksjonellt og/eller fysisk asymmetriske enn andre. Hos hester der asymmetrien ikke er opplagt tydelig, kan det være vanskeligere å oppdage problemet før det har gitt seg utslag i skade og/eller trenings- og rideproblemer.

Hvor oppstår/kommer det fra?

Som nevnt ovenfor, er noe er genetisk betinget. Det er avhengig av koordinasjonsevnen i hestens hjerne.

Fysisk asymmetri kan oppstå allerede ved fødsel. En normal fødsel er overstått på 10 minutter fra hoppen begynner å presse, til føllet er ute. Det er noen voldsomme krefter involvert og undersøkelser har vist at prevalensen av føll som får ribbensfrakturer og ribbensubluksasjoner er relativt stor. Bare tenk på de føllene som er store og/eller ligger feil, og som må ha hjelp til å komme ut. Disse føllene har ekstra stor risiko for skade ved fødsel især i forparten og thorax, som er det bredeste punkt på føllet. I dette området finnes også store nerveplexsus som forsyner og forgrener seg ut igjennom kroppen. Skade på disse medfører automatisk nedsatt funksjon og bevegelse, og funksjonell asymmetri og skjevhet er et faktum.

Nå når vi vet dette er vel det vikelige spørsmål - hvor skjev er hesten egentlig?

Funkjsonsskjevheten hos hesten viser seg tydlig ved ridning på volte eller ved longering. Hesten har tydlig en volte der den er mye lettere å ri, eller en vei på banen hvor den løper bedre gjennom svingen.

Den dominante siden er den sterke siden som bærer mest vekt, og er siden som hesten bruker som støtte. I naturen ser vi dette som at hesten ofte står på den samme måten når den gresser. Det dominante benet står innunder hesten og tar vekten, det andre litt foran.

Undersøkelser viser at ca. 7 av 10 hester har høyre som den sterke siden, og 3 av 10 har venstre.

Den sterke siden blir funksjonelt den korte siden fordi musklene er sterke, men kortere og mindre elastiske. Den ”svake” siden blir automatisk strukket av den dominante sidens muskler. Ser man en hest ovenfra, vil man se at den har en hul side – som er den korte siden, og en bulende side som er den svake siden.  Hestens kroppsform ligner litt på formen av en banan.

Hesten bærer mer enn  60% av sin kroppsvekt på forbena, og dens naturlige foretrukne stilling er å være på forparten for å kunne gresse best mulig.

En høyredominant hest har lettest for å velge venstregaloppen. Da er venstre skulder fri og høyre tar støtten. Her ligger endel av forklaringen for hvorfor noen hester løper bedre på baner hvor retningen passer med deres dominans mønster.

Graden av dominans varierer hos hester akkurat som hos mennesker. Noen hester er ekstremt sidedominert, og disse er typisk de hestene som kan være utrolig vanskelige å trene. Hestene har dårlig balanse på den ”svake” siden, er stive og lite ettergivne, og har betydlig vanskeligere for å trene opp balansen sammenlignet med hester som er mindre dominante, altså mer ambidextrouse.

 

Hva er konsekvensen av utpreget sidedominans?

Når hesten er "ensidet" vil den automatisk slite mer på denne siden, fordi den bruker den mer. P.g.a. øket vektbelastning og slitasje, vil den også være mer utsatt for skader på den siden sammenlignet med en hest som er mer i balanse.

Tyngdepunktet hos en hest som er i balanse ligger i midten av hesten.

En hest som viser tydlig høyre eller venstre forbensdominans, vil aldri være symmetrisk i sine bevegelser, og på grunn av det aldri være i balanse.

Den er for svak i utvendig side til å holde seg på sporet, og på grunn av sentrifugalkreftene vil den dens tyngdepunkt trekkes ut til siden. Hesten vil ”falle” ut i utvendig skulder, og ha større problemer med å holde seg på sporet.

Alle strukturer på utvendig forpart og invendig bakpart vil få unødvendig økt shearing stress og økt risiko for skade ved trening og løp.

En ubalansert/skjev hest løper skjevt og belaster muskler, ligamenter og skjelettet skjevt, og er dermed utsatt for større sentrifugalt skjevt trekk. Tilsammen gir dette betydelig høyrer risiko for skade.

De første tegn vi kan se på hesten, er ulike muskelspenninger. Den høyredominante hesten vil typisk alltid være mer spent i høyre forpartsmuskulatur sammenlignet med venstre. Spenningene kan bli til sammenfiltringer i muskulaturen, som gjør at muskelen fungerer dårligere og er mindre smidig. Når dette skjer gir det opphav til smerte, og hesten forsøker å avlaste. Dette gir økt stress på sener og ligamenter. Videre medfører det skade på ledd, leddkapsel, ligamenter , sener og til slutt i sjelettet. En ond spiral er dannet.

Forebyggelse er alltid bedre enn behandling når skaden er der!

Målet du som hesteeier/trener bør ha, er å trene hesten så den blir så symmetrisk som mulig i sine bevegelser. Dette gjelder for alle sportsgrener, som gallopp, trav eller dressur.

Å styrke og smidigjøre begge sider, slik at skader mest mulig kan unngås. Symmetri og balanse følger hverandre. Det ene kan ikke være det andre foruten.

Forebyggende behandling med Intergrert veterinærmedisin

Integrert veterinærmedisin betyr at foruten konvensionelle veterinærmedisinske behandlinger, brukes alternative behandlingsmetoder og -teknikker i tillegg. Typisk kiropraktikk og akupunktur sammen med medisinsk undersøkelse, diagnostisering og behandling.

På denne måten kan funskjonelle og medisinske problemer oppfanges og behandles samtidig. En god kombinasjon både for hesten og eier.

Uansett om det er med forebyggelse for øyet eller om det er en definert skade som trenger behandling, komplimenterer behandlingsformene hverandre.
Følgende positive effekter kan nevnes:

  1. Økt smertelidring hos hesten
  2. Mindre kompensasjon og mindre risiko for overbelasningsskader
  3. Hurtigere restitusjon
  4. Økt prestasjon